Jeg skulle besøkt deg. Jeg liker å besøke deg. Du bor i en dukkestue og fyrer i vedovnen og gir meg kenyansk kaffe. Du er en hemmelighet som det er umulig å forklare for noen. Du har et pæretre i hagen, og noen ganger ligger vi på gresset under treet midt på natten og sier rare ting - eller ikke noe.
Jeg skulle besøkt deg. Du har lært å seile siden sist, og du har lovt å seile meg bort i en horisont en gang.
Det blir ikke noe av det besøket, og det er bare min skyld, fordi jeg ikke orker å forklare alt sammen. Det passer seg ikke, ikke i det lille huset, ikke under pæretreet, ikke i en seilbåt. Det er en sånn samtale som finner sted på kafé, og dit går aldri du, for du er en hemmelighet.
…at jeg oppfører meg sånn noenlunde. Det er det beste jeg har å tilby.
